Korstad Jakt og Fangst

Klikk her for å redigere undertittel

Blogg

vis:  hele / oppsummering

Honning og smittefare

Skrevet den Comments kommentarer (0)

For noen dager siden hadde jeg en samtale med en lokal birøkter, og vi kom inn på temaet bruk av honning/honningrester til mårfangst og smittefare for bier. Mange, eller rettere sagt, de fleste av oss som driver med mårfangst, bruker honning i en eller annen form som åte og lokkemiddel i og rundt fellekassene. Måren elsker honning, og det er et meget effektivt åte. I den forbindelse er det noe jeg har lyst til å sette fokus på, nemlig smittefaren dette kan utgjøre for biekolonier. Jeg vet også at John S. Opdahl også har hatt en artikkel om dette i bladet Pelsjeger.


Foto: Eirk Yven

For det er ikke bare mår, mus o.l. som kan forsyne seg av honningen i fellekassene. Biene kan også stikke innom. Dette er ikke noe problem så lenge man ikke bruker honning mens det fortsatt er så varmt at biene er ute, men kan være det hvis man forer fellene med honning i perioden bier er aktive. Mange fangstmenn/-damer, som jeg, bruker å fore inn fellekassene i god tid før fangstsesongen starter i november. Jeg bruker ikke honning da, men heller andre søte ting som frukt, bær, syltetøy o.l. og oppfordrer med dette alle andre fangstmenn til å gjøre det samme.


Billig honning kjøpt i butikken er ofte importert, og inneholder ofte smittestoffer (se link: https://www.nmbu.no/aktuelt/node/35828 ). Det er lett å få tak i, og dermed lett å bruke. Det har jeg selv gjort også. Da er det i alle fall viktig å ikke bruke slik honning før biene er inaktive, og å fjerne evt. rester før biesesongen igjen kommer i gang. Jeg vil oppfordre til å bruke honning som er lokalprodusert, men ser at dette ikke lar seg gjøre for alle. Vinterstid er ikke biene aktive, noe som gjør at smittefare unngås. Det er da vi kan bruke honningen.


Min oppfordring til dere andre som driver med fangst og bruker honning, er å bruke det bare i fangstsesongen etter det har blitt kaldt, og med det prøve å unngå å spre smitte av f.eks. sykdommen Åpen yngelråte mellom biekolonier.


Foto: Eirk Yven

 

Mårsesongens ups and downs

Skrevet den Comments kommentarer (0)

For min del er fangstsesongen på mår over for denne gang. Jeg har to feller ute ennå, men har tatt 3 i den ene fella hittil denne sesongen, og med ca. 100m mellom de, har jeg ikke store forhåpninger. Skal det gå mår i der, må det være en ungmår på leting etter eget revir som finner godsakene i kassene. 

Tenkte jeg skulle gå gjennom årets sesong fra start til slutt, med tanker og betraktninger, hva som har fungert og ikke. På grunn av flere faktorer, fikk jeg ikke foret opp fellekassene noe serlig før sesongen denne gangen. I tillegg hadde jeg "mistet" et par områder til hogst og at andre "kapret" mine felleplasser på slutten av forrige sesong. Men, jeg hadde to områder jeg viste var gode, eller rettere sagt, ett godt område og ett jeg har plukket mange fra de siste årene. Det sistnevnte tenkte jeg å spare i år, men for å ha litt å følge med på valgte jeg å ta det med i år, og evt. spare det til neste runde. I og med at det mindre gode området ligger langt fra vei, måtte jeg vente på skiføre før jeg startet der, så jeg startet sesongen med 2 feller ute. Så få feller har jeg aldri startet med før. 

Sesongen opprant uten snø, og erfaringsmessig gjør det fangsten vanskeligere. Jeg satte ut de to fellene 4.november. Været var mildt, så jeg sjekket fellene allerede etter 3 dager. Da satt årets første, en hannmår på drøye 1,5kg. I denne felleboksen fikk jeg også 2 året før. Som åte brukte jeg orrfuglinnvoller og honning. Etter dette gikk det tregt fram mot jul. På grunn av mildværet sjekket jeg fellene 2 ganger i uka, så evt. mår ikke surnet i fella. 

I midten av desember var det nok snø til å få ut fellene på den andre linja. Føret gjorde at jeg fikk ut bare en felle. Uka etter fikk jeg ut to til. I den fella jeg satte først satt det da en mårtispe. Fortsatt brukte jeg skogsfuglinnvoller og honning som åte. Når fellene ble spent ned til jul var det ikke spor å se. På den første linja lå det et selvdødt rådyr ikke langt fra fellene når jeg spente ned. I romjula bar jeg inn en bakkekasse lagd av en uthulet furustokk, som jeg satte uten felle ved rådyret. Da var det utrolig mye mårspor ved rådyret!

Rett over nyåret var jeg ute med fellene igjen. Fortsatt var det mye spor rundt rådyret, og fellekassen på godplassen var tømt for godsaker, så jeg regnet med at det ville sitte en mår i rimelig framtid. Allerede 5.januar satt en hannmår i fella. I tillegg var det spor etter en til rundt treet fella satt i. Jeg fora opp med en rådyrlunge og honning før jeg dro hjem. På bakkesettet hadde en mår gjort fra seg. 

På den andre linja var det helt dødt. Eneste sporene jeg så var fra hare. Oppløftende var det å ta opp skogsfugl igjen. Revejakta og mårfangsten har nok hjulpet på etter magre fugleår. På neste sjekk var det ikke spor. I denne perioden var det mye dårlig vær, noe som også gir dårlig fangst. Måren ligger gjerne inne i dårlig vær. 

Neste fellesjekk var 15.januar. Da satt mår nummer 3 i samme felle på kortrunden. Ei lita tispe på litt under en kilo. Etter dette så jeg ikke spor på noen av linjene mine før i dag når jeg tok ned den lengste linja. Den får jeg ta til neste år.

Sesongen har vært preget av mye dårlig vær, djup snø og tunge fansgtforhold. Jeg presterte å glemme å ta av sikringen på den innerste fella på langlinja mi etter oppåting i knedyp snø. Den måtte stå slik til neste sjekken ei uke etterpå. Heldigvis hadde det ikke vært mår på besøk!

4 mår denne sesongen på 2-5 feller må være godkjent når forhold og vær har vært som det var. Nå henger fellene klare for å overgås. Fellene testes og er jeg i det minste i tvil om de er sterke nok, kasseres de. Ellers blir det dying og bygging av nye kasser. 

Nå blir det henting av pointervalp, og snart blir det beverjakt på programmet!

Mårfangsten nærmer seg slutten

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Mårfangstsesongen nærmer seg ubønnhørlig slutten. Men, det betyr ikke at mulighetene er over. Sesongen i år har vært meget uvanlig. Lite snø fram mot jul, og uvanlig mye dårlig vær etter jul har satt sitt preg på årets sesong. Været før jul var heller ikke av det beste. Måren holder seg rolig i perioder med dårlig vær. Når det i tillegg har vært lite snø i store deler av sesongen, har ikke måren vært lett å få i fellene. 

Jeg har bare hatt 3-5 feller ute i år. Min lengste fellelinje ble ødelagt av hogst i fjor. I tillegg dukket det opp feller ved mine forrige sesong, noe som gjorde at jeg tok ned mine. En uskreven regel er at man ikke setter feller der andre har feller. Vedkommede som satte sine ved mine måtte ha sett at det sto feller der fra før, da personen hadde fulgt mine spor inn mot fellene og passert de. Ene fella sto maks 10 meter fra min felle. Dette er meget irriterende, ettersom jeg har brukt, og bruker, mye tid på å finne gode fangstplasser! Hogst kan en ikke gardere seg mot.

Mine feller har vært satt på to fellelinjer. En nært vei. Der står det to feller med 100m mellom. Tok to mår på den ene fella forrige sesong, og har tatt tre i samme fella i år. Blir nok at jeg "freder" det området neste sesong. Har ikke sett spor der siden siste mår gikk i fella. Den andre fellelinja ligger langt fra veien, og jeg er avhengig av snø og skiforhold for å åpne den. Det tok sin tid denne sesongen, noe som har avkortet sesongen der. Har fått en mår der i år, på ei felle jeg får mår i hvert år. Også her har hogst 2-300m fra en av mine godplasser mest trolig endret vandrerutene til måren. Dette var muligens min sikreste plass på denne fellelinja, men jeg har ikke sett spor der i år. Denne hogsten er ikke stor, mest trolig vedhogst. men den har pågått gjennom hele vinteren. Mulig måren kommer her igjen når det ikke er folk der inne med traktor og motorsag igjen. 

Januar er ofte en tung måned når det gjelder mårfangst, med lite fangst på grunn av kaldt vær. I år har det ikke vært kaldt men veldig mildt. Fra desember bruker temperaturen å være på blåsiden, og en trenger ikke røkte fellene mer enn en gang i uka. Men på grunn av mildvær har jeg vært ute dobbelt så mye som vanlig på fellesjekk. Som sagt er januar tradisjonelt en treg måned, men jeg fikk 2 mår på 14 dager i januar i år i samme felle. 

Som jeg startet innlegget med er ikke sesongen over ennå. Det har vært lite spor å se den siste måneden, men jeg vet at fra nå og utover begynner ungmåren å vandre rundt for å finne eget territorie. Da dukker det opp mår i terrenget igjen, og en kan finne spor på plasser en aldri har sett mårspor før. Da er det viktig å ikke flytte feller for raskt rundt omkring. Nå som tidligere i sesongen gjelder det å være tålmodig. I fjor hadde jeg mistet troen på slutten, og giddet ikke å fore opp fellene skikkelig. Ved siste sjekk hadde det passert minst tre mår under de ulike fellene jeg hadde ute, men uten åte i kassene, hadde den ikke gått i, og jeg mistet sjansen på noen flere mårpelser da. 

Årets sesong har som sagt vært treg, men jeg skal være fornøyd med 4 mår hittil på de få fellene jag har ute i år. Fremover skal jeg ut og speide på et nytt potensielt fangstområde, for å se etter spor og aktivitet, og finne nye plasser å sette feller. Jeg er spent på om det blir fler på de siste fellesjekkene i år. 

Snart skal jeg ut med beverfellene igjen, og postere på vårbever med rifla. Vi som driver med fangst og beverjakt får forlenget jaktsesongen godt otover våren. Jeg gleder meg til å sitte ved elva mens svarttrosten og orrhanen spiller rundt meg. 

Postkasse for mårfangst

Skrevet den Comments kommentarer (0)


Drittvær ute, så da ble det en tur i snekkerboden. Jeg har en plass jeg kunne tenkt meg å fått ut en postkasse for måren, men det er langt å gå på ski dit, så jeg ville lage en som var litt mindre enn de jeg vanligvis lager. Denne har en totalhøyde på ca 60cm, og materialene er lettere enn vanlig plank. Mangler bare å brenne den litt nå, så får den ut i terrenget.

Jeg valgte å lage kassen av 12mm OSB plater, og finmasket netting ned mot bunnplata. 

Trampplate på bodygripfeller

Skrevet den Comments kommentarer (0)

Av og til går ikke måren i bodygripfellene, men snur i felleåpningen. Min teori er at den ikke liker de to utløsertrådene som henger «i veien». En løsning er å kamuflere trådene. Til dette bruker jeg enten fjær og dun, eller små tynne grankvister.

 

En annen og kanskje bedre metode er å sette på en trampplate. Da er fella åpnere, og en får alltid det fangstmenn over dammen kaller suitcase-slag, kanskje best oversatt med dobbeltslag, en slagbøyle bak nakken og en rett bak forbeina (lunge-hjerte-området). Dette er etter min mening et bedre slag enn bare en bøyle over nakken.

 

Trampplata må ikke være vannrett inn i kassen, men stå i en vinkel på ca. 30 grader. Det er også viktig at dogen (utløseren) får slå ut fritt, så det bør være 0,5-1 cm klaring under dogen. Platen må ikke være så bred at den når fjærene, og ikke så lang at den havner mellom slagbøylene.

 

Jeg lager trampplatene av tynn finer. Disse varer lengre enn jeg forventet, og er lette å lage/bytte ut.

 

 

 


Rss_feed